Alle kan kjøpe
Vi hadde en bobil – en fantastisk en. Den var stilig, moderne, romslig og viste oss pålitelig Europas vakreste steder. Det var vårt rullende hjem.
Men der var denne følelsen, først ubevisst, deretter stadig mer fremtredende. Følelsen av å eie et helt individuelt utformet "mobilt hjem". Det ville ikke være det første sprø eventyret vi tok på oss, men det var allerede uvanlig krevende for oss. Uansett, det var født: "Ettromsleilighetsprosjektet".
Men hvem er vi egentlig? Vi er fire nordboere: Wiebke, Knut og våre barn Hannes og Rike. Alle er campinggale, smittet av reiseviruset og noen ganger også litt rare.
Start klar, en lastebil må til!
Vi ga fra oss bobilen vår med tungt hjerte rett før sommerferien 2015 til en kjærlig familie. Umiddelbart begynte vi å lete etter en passende lastebil. Ja – vi er blitt eldre, i det minste så gamle at vi med vårt klasse 3-førerkort kan kjøre opptil 7,49 tonn. Målstørrelsen var dermed fastsatt og måtte i tillegg oppfylle følgende krav: "den" skulle absolutt ikke være for gammel, helst godt isolert, ikke nødvendigvis lukte som et dødt dyr og helst allerede ha en sidedør.
Med sommerfugler i magen og humler i baken dro vi tilbake hjem. Sommeren var over, dagene ble kortere, og den neste planleggingsfasen, som vi satte inn på grunn av mange messeinnsikter, passet godt til årstiden. Dusinvis av ideer ble forkastet, hentet frem igjen, nye ideer ble vurdert eller funnet ubrukelige. Nå hadde nesten tre måneder gått, og fortsatt var det ikke gjort en "ekte" håndsrekning på lastebilen. Vi høstet de første skeptiske blikkene: "Sikkert enda en vill idé fra Wiebke og Knut... dette blir aldri noe!"
Selv de største skeptikerne kunne ikke unngå å legge merke til den økende leveringsfrekvensen per uke. Flere speditører leverte innen tre uker nesten alt som gjør en bobil til et rullende hjem. Interiør, byggematerialer, verktøy, elektroniske komponenter og mer.
La oss se på en statusoppdatering fra mars 2016: Innvendige vegger er bearbeidet, inndeling og sengesokkel installert, oppvarming er 80 % ferdig. De første møblene måtte på plass. Vi hadde to steder vi ofte besøkte: Den ene var en svensk møbelbutikk som selger møbler i demontert tilstand. Dette var en stor fordel for oss på grunn av nødvendige modifikasjoner. Den andre var vår nærmeste byggevarebutikk, hvor vi fant limtreprofiler og tynne kryssfinerplater, som ga oss et delikat, relativt lett, men stabilt konstruksjonsgrunnlag for sittemøblene.
Over 150 meter kabel er allerede lagt og venter på profesjonell tilkobling til batterier og styringsenheter. De første vinduene er installert, to seter er montert innvendig, og kjøkkenet gir inntrykk av at vi snart kan varme opp ravioli.
„Ingen prosjekt uten hindringer“
Egentlig har alt gått ganske glatt så langt. Men det har også vært øyeblikk hvor ting virkelig har gått galt. Den verste opplevelsen hittil var at GFK-innerveggene viste tegn til osmose-skader på flere steder. Dette er et fenomen som er mer kjent fra båtbygging og innebar syv dager med sliping, pluss en uke med sparkling, grunning og maling. En annen ubehagelig opplevelse var å våkne opp til et gulv som hadde løsnet helt, dagen etter at designer-gulvet var lagt profesjonelt.
